lørdag 9. juli 2016

Tranøy Kirke og Tranøy Gård

Jeg koser meg i Tranøy, det er ett padleområde jeg stadig vender tilbake til. Her finner du rolige viker selv om det blåser, og flotte bølger hvis du ønsker på yttersiden av selve Tranøya.

Sist helg padlet jeg og to venninner over til Tranøya. Her gikk vi iland og tuslet opp til den gamle gården og kirken som ligger på øya. Det finnes ikke bilvei eller annen måte å komme seg til øya på, man må ta sjøveien. Det er en forpakter som driver gården, de ivaretar jordbruket og kulturlandskapet på øya. Tranøy gård var prestegård fra 1738 til 1960, siden har eiendommen hatt forskjellige forpaktere. På 70-tallet overtok ekteparet Karlsen, de drev gården frem til de flyttet fra øya i 2003. Ekteparet gav et tilbud til mennesker med spesielle omsorgsbehov. Dette viktige arbeidet er videreført og også i dag gir Tranøy Gård et tilbud til mennesker med spesielle behov. 


Tranøya har vært bebodd i over 2000 år og øya har en rik ansamling av fortidsminner, fra vikingtid til moderne tid. Her er alt fra hustufter til kongegraver og gravhauger. Du kan følge den flotte kulturstien rundt på øya for å oppleve disse flotte fortidsminnene.

Tranøy kirke er en liten trekirke som ble bygd i 1774, den er åpen for besøkende hele året. Kirken er i god stand og vedlikeholdes av kirkeforeningen. Det er en flott ro og stillhet inne i kirken. Vi tre jentene stemte like så godt i en liten sang når vi sto inne i kirkerommet, for en nydelig akustikk det er i kirken <3 Besøker du øya så anbefaler jeg at du stikker innom kirken for å finne litt ro og fred, en flott kontrast til det hektiske dagliglivet som vi lever i. Kirken er i bruk, men da stort sett på sommer halvåret. Det arrangeres både bryllup og sommer gudstjenester i den.


På gården er det også ett lite museum som forteller om Tranøya og folkene som bodde der. Det hadde vi dessverre ikke tid til denne gang, og noe må man jo ha igjen til neste tur til øya. Alle som ønsker kan besøke øya, du trenger ikke kajakk eller egen båt for å komme deg utover til Tranøy. Tranøy Gård har lagt til rette for skyss utover og du kan kontakte dem på mob 41 41 85 68 for å avtale.

Turen denne gang ble så alt for kort, været snudde og vinden økte på. Takk til den ansatte på Tranøy Gård som informerte oss om at værmeldingen hadde endret seg, og med værmelding som sier opp i 13 m/s så valgte vi å forlate øya for denne gang. Vi kommer garantert igjen, både kulturstien og museumet står på opplevelseslisten til en annen gang. Takk for nå!


lørdag 2. juli 2016

Æsj altså!

Roamnyen sin skeg har tatt kvelden, nå må jeg bare finne ut hvordan jeg reparerer den. Han jeg har kjøpt den hos er på kurs hele helgen og jeg skal ut å padle i morgen. Tidligere har den vært helt i orden når jeg skal ta den ut, men treg når jeg skal trekke den inn. Nå virker det som at noe er gått av. Når jeg skyver ut så virker den, men ikke når jeg prøver å trekke den inn, da går den ikke inn.

Noen bilder av systemet:

Skyvebryter
Skeg
Innvendig i kajakken

Noen tips til hvordan jeg reparerer dette?

Edit: Skruen i skyvebryteren som ikke var skrudd skikkelig til, kjekt når reparasjonen er så enkel :) 

mandag 20. juni 2016

Teknikk kurs Hav 18-19. Juni 2016

I helgen var jeg og gubben ilag med gode padlevenner på Teknikk kurs hos Kajakksenja. Mye vær i helgen, ca 8 grader, overskyet, vind og noen regnbyger innimellom. Det ble en kald, men flott og lærerik helg. Vi var 5 stykker som deltok på kurset. Det meste hadde jeg vært innom før, men det var skikkelig kjekt å få god veiledning og ikke minst rettledning når ting ble feil. Det er ofte lettere når man forstår hvorfor det blir feil! 


Kjempe fornøyd med ny kajakken, den er med på alle noter og unoter som jeg prøver meg på. Det beste av alt, den er stødig som fy! Jeg storkoste meg i kajakken i helga og det var gøy å utfordre seg selv og vannskrekken. For jeg er nok litt tullete som padler kajakk og har vannskrekk i tillegg. De gærne har det godt! Jeg pusher grenser hver gang jeg er ute på havet og komfort sonen utvides stadig! Så kanskje jeg en dag blir til den havfruen jeg ønsker å være? 


Mye teknikk og terping iløpet av en helg, det kjennes godt i armene dagen derpå. Vannskrekken fikk kjørt seg litt når jeg skulle taue i bølger, jeg var tauer nr 1. Og jeg kjente godt på redselen over å sitte fast i en bak meg og en foran meg. Men jeg fikk til det også! Mest stolt er jeg over å ha klart, ikke bare en men flere, balance brace, og jeg klarte å slappe av når jeg lå der utpå vannet. Det er fremskritt det!


Veldig spesielle farger på havet denne dagen, skikkelig turkis! Det er den lyse havbunnen og den hvite skydekte himmelen som lager denne spesielle fargen på havet. Kameratredning i bølger gikk som en lek. Alt vi øvde på og gjorde var gøy, og mye kan nok tilskrives den herlige gjengen som vi er. 3 av oss tok grunnkurset ilag, den 4. var gubben min og den 5. var ei jeg kjenner litt til fra før av. Instruktøren er en god padlekompis og kollega. Ett god grunnlag for en perfekt helg ilag med gode venner! Jeg er så fornøyd med å ha klart å gjennomføre kurset og å ha utfordret meg selv og vannskrekken min. Men nå tror jeg ikke at jeg skal ta flere kurs. Aktivitetsleder kurset, som er det neste på stigen er nok ikke noe for meg, aktivitetsleder med vannskrekk?? *Ler* Ikke bra! *Rister på hodet* 

Lørdags morgen når vi kjørte utover til møteplassen så var jeg kvalm av redsel, det føltes som at knærne ikke ville bære meg når jeg skulle ut av bilen. Hendene skalv, og jeg lurte på hvorfor i alle dager jeg utsatte meg selv for dette, og det frivillig??!! I dag er jeg glad for at jeg gjennomførte, jeg har lært mye både om teknikk, kajakken og ikke minst meg selv. En ting er sikkert, feig er jeg ikke! 

fredag 10. juni 2016

Ny kajakk i hus, NDK Romany

Jeg har fått kjøpe en pent brukt NDK Romany av en padlekompis, en lekker gul og hvit sak. Første tur er allerede utført, og det på hav som gikk hvitt rundt oss og mye vind. Stødig kajakk. Vannskrekk hjernen min skrek FARE FARE FARE den første kilometeren, men etter at den klarte å roe seg ned så gikk det bare supert. Bølger og vind fra siden gikk helt fint. Glemte å sjekke hvordan skeg system det er på den før jeg kom utpå havet, og da fikk jeg ikke til å få den ut. Men det gikk helt fint, ble litt justeringer på lesiden når vinden og bølgene kom på skrå. Men mindre enn jeg forventet. Har lest at flere padler den uten skeg og det tror jeg faktisk skal gå helt fint.


Merkelig ryggstøtte-kloss på disse NDK kajakkene, men jeg har fått ryggstøtte med. Den skal prøvemonteres i morgen. Ettermiddagen i dag har gått til skrubbing, vask og tørk av kajakken. Og i morgen blir det polering av den. Den blir så fin atte :) Nå gleder jeg meg til å prøve den på litt roligere hav for å få kjenne på sekundærstabiliteten og svingvilligheten.


I dag dro den gamle Kajakken til sin nye eier, det var vemodig når den dro. Men jeg kan bare padle en kajakk om gangen, og jeg vet jo innerst inne at da er det Romanyen som blir valgt. Jeg ønsker ny eier lykke til med kajakken og håper hun får mange flotte turer med den. Den havnet hos noen kjenninger av gubben, så vi får sikkert noen fine turer ilag i sommer :) Jeg vet at jeg selger kajakken med god samvittighet, jeg vet at jeg blir å savne den og jeg vet at ny eier blir å bruke den. Det må da være det man kaller for ett godt salg?? For Revalen er en flott kajakk, i god kvalitet, som hun kan ha i mange år til.

Neste helg er vi på teknikkurs med Kajakksenja, gleder meg :)

søndag 5. juni 2016

Vårslipp i Efjorden

20-22 Mai hadde Midt-Troms Havpadleklubb vårslipp i Efjorden, Nordland. Vi var 13 stykker som glade og lystige kjørte utover til Efjorden. Det er bare fantastisk når man kommer utover og naturen åpner seg i all sin prakt! Lysten til å hoppe i kajakken var stor, allerede før man var kommet frem. Havet lå der solrikt og speilblankt, det ropte på oss.

I løpet av natten snudde været. Lørdagsmorgen opprant med yr og tunge skyer, finværet fra dagen før var borte. Regnet tappet på teltduken og varslet oss om vær endringen som hadde skjedd iløpet av natten. Ingen deppet av den grunn, men ingen tvil om at sol var sterkt ønsket.

Guiden vår, Stein-Evert, informerte oss før avgang om området vi skulle padle i og om dagens tur.

Vi hadde en nydelig tur, været lettet når vi kom oss utpå og solen tittet også frem en liten time. Helt til vi skulle tilbake, da kom vinden og regnet sigende. Kan du skjønne at jeg bestandig får motvind tilbake?? 


Fantastisk himmel, flott farge på havet og en nydelig hvit Tahe Marine kajakk. Efjorden er ett fantastisk flott område å padle i, vakker natur og flott skjærgård. Guiden vår, Stein Evert, fortalte oss små lokale sagn fra området vi padlet i. Sånt liker jeg! Det gir en ekstra dimensjon til turen.


Gutta krutt har byttelånt Baffin, P2 og P3.

Her er gjengen, fotograf er Stein Evert.

Vi storkoste oss, helt herlig sosial samling ilag med mange flotte padlekompiser. Og noen nye padlebekjentskap fikk man også. Lørdagens padletur ble på totalt 20 km, i fantastisk natur. 


Treningssammendrag lånt av Arnold, for å vise hvor vi padlet. 

Lørdagskvelden var det felles middag på Kafeen til Arvid, nydelig saltkjøtt middag som smeltet i munnen. Og spesielt godt var det etter en lang dag på havet. Koselig besøk fikk vi på kvelden av ett annet padlepar som var i området. Latteren satt løst rundt bålet, mang en skrøne og vits ble delt, til vi var mette av dagen og krøp i soveposene. 

Søndagen opprant med et nydelig vær, flere dro for å padle litt i strømmen ved bruene. Noen dro hjem til sitt, jeg og mannen tok en rundtur gjennom Vesterålen og avsluttet turen med å ta fergen fra Andenes til Gryllefjord. En fantastisk helg ilag med flotte padlekompiser, spekket med flotte padleopplevelser og god mat, kajakk skrøner og latter. Livet er herlig, dere!

Gryllefjord sett fra havet, under innseilingen.



søndag 15. mai 2016

Alle gode ting er tre.

Lite blogging i det siste, men her kommer ett kinderegg innlegg om tre fine padleturer. For endelig har jeg fått klarsignal til å begynne å padle igjen, så noen små turer i nærområdet har det blitt.

1.Mai helgen padlet jeg og mannen ut fra rasteplassen nedenfor Sørreisa Kirke, målet var å få satt ut 2 poster til 5 på skjæret. Dette var første turen i kajakk siden midten av februar. En nydelig soldag med paddeflatt hav og ingen vind. 


Ut fra rasteplassen tok jeg og gubben sikte på to forskjellige mål, jeg padlet mot Furøy og han padlet mot Klauva. Min første tur helt alene i kajakken. Det ble riktig nok en kort tur siden armen nettopp var blitt friskmeldt, men jeg nøt uhemmet den flotte dagen på havet. Det var magisk!

Et par dager seinere var det siste posten som skulle settes ut. En padlekompis hadde ansvaret for den og vi hev oss med. Vi padlet ut fra Refsnes i Tranøy. Nydelig dag dette også, sol og fine temperaturer til å være de første dagene av mai.


Prøvelånte gubben sin Baffin P2 et par-tre km av turen, lettpadlet sak som responderer godt. Kunne vært bedre sete, det likte jeg ikke. Det setet som jeg har Reval Mini'en er nok bedre for meg. Mannen prøvepadlet min, men den ble nok for liten til ham. Han er jo en stor kar på 186 cm, han kom seg nedi men dovnet fort bort i føttene. Tåspissene stanget i foran, ja hele foten er vell mer riktig å si ;)
Armen er svak, men det går fremover. Gleder meg til jeg er i full drift igjen.


Lørdag 14 Mai, overskyet men solen prøver å titte frem bak skylaget. Vi kjører ut til Hamn i Senja for å treffe padlevenner og noen ukjente padlere. Litt vind, ca 5m/s. Vi laster i bålved, grillmat, drikke og annen kosemat og kommer oss ut på havet. 11 stykker er vi på tur denne dagen, solen titter frem av og til, motvind helt ut til Lille Færøya. På Lille Færøya får noen sanket seg en 5 på skjæret post og tatt de obligatoriske hvalskjelett bildene. Vi kommer oss videre til Store Færøya, her er det en fin bålplass med utedo. Vi koser oss med god grillmat, og skrøner å latter runger over bålet. Bergsfjorden og øyene her ute er vakre, kritthvite strender som stort sett består av finmalte korallrester. Og enda vakrere blir de når de nytes ilag med gamle og nye padlevenner <3


Like før vi begynte på hjemveien løyet vinden, jeg hadde spøkt med at han kom til å snu vinden før vi padlet innover igjen, slik at vi fikk motvind på returen også. Men dette så lovende ut, trodde jeg. 1 km før land åpnet alle sluser seg, en skikkelig floing. Det høljet ned og vinden kom som sluppet ut av en sekk, og det var ikke medvind nei... Det rant nedover ansikt og klær, da savnet jeg hjelm med skygge på. Så snart vi kom til land stoppet regnet og vinden roet seg. Sånn flaks da! Er ikke noe glad i å stå å skifte ute i regnet, alt blir jo vått fra innerst til ytterst. Jeg har hatt en fantastisk begynnelse på mai ilag med nye og gamle padlevenner, får håpe resten av sesongen blir like fin! 

fredag 29. april 2016

Klær på strandhugg

Det kan fort bli kaldt på høst og vinter når vi har strandhugg, og da er det deilig å ha noe varmt å hive over seg. Jeg har sett mange varianter, alt fra de som kler av seg tørrdrakten oventil for å ta på tykk dunjakke til den nydeligste Luhkka. En Luhkka er en samisk poncho. Luhkkaen brukes både til fest og som ytterjakke. Første gangen jeg så en Luhkka var ilag med en padlekompis på ett strandhugg. Så kjekt å bare kunne hive over seg uten å måtte kle av seg oventil, tenkte jeg. Og den var nydelig i kongeblått stoff. Siden den gangen i høst så har jeg hatt lyst på en Luhkka, og jeg er litt lik Pippi som lever etter regelen "det har jeg aldri gjort før så det kan jeg helt sikkert". Jeg så for meg at Luhkkaen kunne brukes til så mye, både på padleturer, andre turer og til pen bruk.

Stoff ble bestilt og mange sømmer ble sydd, mange valg ble tatt og jeg ble strålende fornøyd med resultatet. Min første Luhkka var født. Ingen enkel prosess når mønsteret jeg bestilte kom uten sømbeskrivelse, jeg måtte finne ut av alt selv. Jeg måtte finne ut hvilket stoff, hvordan den skulle klippes ut og monteres, i tillegg til de vanlige valgene av farger og hvordan man lager bisebånd.


På hetten har jeg montert en pelskant som kan kneppes av. Hovedfargene svart og rosa er mine favoritt farger, Nå gleder jeg meg til å komme ut på tur og få prøvd den. 


Mange timer søm ligger bak ett så enkelt plagg som dette. Jeg har undersøkt litt hva jeg må betale for en Luhkka hvis jeg skal kjøpe den. Og prisen jeg fikk var 1800,- Etter å ha sydd en så skjønner jeg at prisen er helt OK. For det er mange timer og mye arbeid, i tillegg er stoffet dyrt.


Nærbilde av pynten fremme på Luhkkaen. Jeg har holdt pynten på ett minimum siden den hovedsaklig skal brukes på tur. Pynten er laget av ull og bomull for at den skal tåle å være på tur. 
Nå gleder jeg meg til padleturer i nærområdet. Armen er endelig friskmeldt og jeg får begynne å padle igjen, men den første tiden må det kun være små og rolige turer. Å ikke overbelaste er viktig. Men bare det å komme seg ut i kajakken igjen skal bli gøy! Jeg gleder meg som en unge :0) Første turen er planlagt til helgen, jeg og mannen må sette ut noen av klubbens "5 på skjæret" poster. Mannen er i dag ute ilag med en padle kompis for å sette ut en post. Mandag settes siste post ut og vi er klare til årets 5 på skjæret. 

Tidligere i vinter ble jeg valgt inn i styret i den lokale padleklubben, så 5 på skjæret har jeg ansvaret for i år. Vi har utvidet med flere poster og det er flere som settes ut på nye områder. Vi trekker en premie blant de som har samlet 5 eller flere poster, tanken er at det skal være en litt ordentlig padlerelatert premie. Så blir det spennende å se om det er noen som kommer til å sanke poster, interessen har vært litt laber de to siste årene. Vi håper på å få opp interessen siden det er nye poster og en fin fin premie. Og blir det bare noen få som deltar så er sjansen for å vinne større ;0)

torsdag 7. april 2016

En liten kjole til en liten prinsesse

Jeg har hatt betennelse i venstre håndledd i 7 måneder nå. Jeg har prøvd det meste for å bli bra, og har den siste måneden hatt forbud mot å padle, strikke og hekle. Og med en skinne som stiver av handleddet er det meste vanskelig... Jeg må ha noe å holde på med, så nå holder jeg på å gå på veggen. Jeg holder bestandig på med en eller annen hobby. Noe måtte jeg finne på, så nå har jeg børstet støvet av symaskinen min og sydd noen småting. Og når man har en symaskin til 8000,- stående så er det kanskje ikke så dumt å få brukt den til noe fornuftig ;)

Det første jeg sydde var en t-skjorte til en tante gutt, den skal han få i bursdagsgave. Er fare for at faren leser bloggen min så jeg legger den ikke ut her. Bilde får komme senere, når gutten har fått gaven. Jeg har også sydd en liten portemoné til småmynter, den skal bli bursdagsgave til en frøken jeg kjenner. 


I helgen sydde jeg en kjole til en tante jente, jeg ble så fornøyd med den! Første kjolen jeg har sydd, så da er det vel lov å være litt stolt?! I dag var jeg på besøk hos frøkna og kjolen passet, den var helt perfekt. Glad tante som liker å sy til de små <3 


Håper dere har flotte hobby eller padledager. Jeg satser alt på å bli bra til sommersesongen. 

tirsdag 29. mars 2016

Tålmodighet er en dyd og skatten kommer snart

Ingen kajakkturer eller skiturer, helt enkelt en stille og rolig hjemmepåske har det vært på meg denne påsken. Sliter fortsatt med betennelsen i venstre arm, den sitter i håndleddet og holder på å gjøre meg gal. Så for tre uker siden tok jeg til vett og kom meg til Kiropraktoren. Jeg får akupunktur og god veiledning, og kan med glede fortelle at nå går det rette veien. Problemet er bare at nå som jeg begynner å bli bedre så får jeg så lyst til å padle, strikke og gjøre masse sånne ting som ikke er smart å gjøre nå... Fikk grei beskjed hos kiropraktoren i dag at veien tilbake til full betennelse er kort, så nå må jeg lete frem tålmodigheten min. Mon tro om noen kan hjelpe meg å finne den? *Smile*


Det å måtte holde seg i ro når gubben skulle ut på padletur med flere av padlekompisene våre var hardt. De hadde fantastiske forhold for en padletur, 6 grader og helt vindstille, speilblankt hav. Jeg hadde sååå lyst til å dra ut jeg også! Og "dårlige padlekompiser" gjør ikke saken bedre ved å dele flotte turbilder på facebook etterpå ;o) Nå skal jeg rette blikket frem mot slutten av April, jeg håper virkelig at jeg blir så bra i armen at jeg kan delta på teknikk-kurset som kjøres da. *Krysser fingrene*


Nå er det ikke mange dagene til vi får vite hvordan det gikk på skatten, 31.Mars er den magiske datoen i år. Krysser fingrene for masse penger igjen og kanskje ny kajakk til meg selv? Det hadde vært noe det! Jeg lever i troen på at jeg er millionær til det motsatte er bevist *Smile* Da må man kanskje betale millioner i skatt også?? Noe må være feil i mitt regnestykke ;) Men drømmer er lov og kanskje en dag så slår han Lotto til med stor gevinsten?! Jeg lurer på hva jeg ville kjøpt meg da? Noe padlerelatert måtte det helt klart blitt! Hvilken kajakk eller utstyr ville du ha kjøpt hvis penger ikke var ett tema?

torsdag 17. mars 2016

Kart og boktips

I helgen bestilte jeg meg noen lokale kart som jeg trengte hos Kartbutikken . Norgeskartene var på helge-kampanje til 99,- pr stk. Det er halvpris av hva de vanligvis koster. De er rivesikre og tåler vann. Slike gode tilbud liker jeg :0) Jeg vet at de har hatt slike kampanjer før, så følg med inne på siden deres hvis det er noen kart du trenger.


Kartene jeg kjøpte er nr 10151 & 10147 som dekker Senja, det er i dette området vi er mest på tur.




I tillegg til kartene har jeg kjøpt meg en foto-bok på Mammut salg, den er full av tips om hvordan ta gode turbilder. Jeg liker å fotografere, men spesielt flink er jeg ikke. For meg er det viktigst at jeg koser meg med hobbyen min og jeg liker å utvikle meg. Det å få innspill til nye ideer og lære om hvordan jeg kan ta bedre bilder er gøy. Jeg har ett Canon EOS 550D Speilrefleks kamera som jeg bruker til vanlig, jeg knipser også mye med mobilen, en Iphone 6. Mobilen har jeg jo bestandig med meg så det er lettvint å bare ta den frem og knipse ivei. Til Padleturene bruker jeg ett Olympus Tough TG4. Jeg gleder meg til å prøve ut makrofunksjonen på dette kameraet, hører den skal være rå!! Skulle dog ha ønsket at TG4 hadde større bildebrikke, brikken er nok litt liten. Men av vanntette kamera i en grei prisklasse så er det vel noe av det bedre på markedet. Jeg har også ett eldre Canon EOS 1000D speilrefleks som er reservekamera, jeg har lurt litt på å kjøpe vanntett kamerapose slik at jeg kan ta dette kameraet med på de lengre padleturene. 

Jeg håper alle får en flott og fotofantastisk vår og sommer. Her nord er det nesten to måneder til vår selv om kalenderen påstår noe annet ;0) 


fredag 11. mars 2016

Når ting itte vart som de sku'

Søndag 21 februar, overskyet og litt vind. Ser at sjøen går litt hvit ute på Gisundet når vi kjører på Silsand. Tenker med meg selv at vi skal jo på andre siden av Senja, det blir sikkert bra. Skyver tankene om høye bølger og vind unna, nekter å la de få plass. Kjenner at det er en liten klump i magen, men prøver å overse den. Målet for turen er Steinfjorden, det er ingen idyllisk plass og bærer sitt navn med rette. Her er det bare en fin strand og den starter vi fra. Plassen er ikke idyllisk, men utrolig fascinerende. Store steiner ligger langs land og høye fjell omkranser fjorden.
Målet for turen er vraket av Kingston Aquamarine, en fiskebåt som gikk på grunn på vestsiden av Steinfjorden i 1954. Jeg har lenge hatt lyst til å padle ut til vraket og grugledet meg til turen.


Vi kommer oss i kajakkene og vinden begynner å blåse opp i det vi padler utover Steinfjorden. Med vinden i ryggen får vi god fart utover, det kjennes nesten ut som at jeg får litt små surf på kajakken på bølgetoppene. Gutta leker seg i bølgene langs land, og jeg føler meg veldig komfortabel. Kjenner ikke redsel eller uro, padler bare rolig utover for å ikke miste gutta av syne. Så deilig å bare kunne padle uten at angsten skal være med på turen!! Det verste som kan skje hvis jeg tipper er jo bare at jeg blir litt våt. Ja, det er iallefall det jeg prøver å lure meg selv til å tro ;0) 

Når vi nærmet oss vraket gikk jeg iland ved ett av naustene der ute. Det er litt ekkelt å komme seg iland ved vraket, spesielt slik som vinden var denne dagen. Båt vraket er jo egentlig søppel, men det ligger der ute som ett monument over de norske fiskerne som forliste her ute. Jeg synes det er litt tøft.


Det blir en liten rast og påfyll av energi før vi snur nesen tilbake mot stranden innerst i Steinfjorden. Vinden har blitt ganske sterk og jeg uttrykker bekymring for om jeg blir å klare å padle hele veien tilbake i denne motvinden. De andre backer meg opp og sier at det kommer til å gå så fint. Jeg mitt naut tror på dem... Og klatrer i kajakken, klar til å padle innover. Vi padler ikke lange biten før jeg oppdager at land nærmer seg, og før land er det store steiner som sjøen vasker opp og over. Jeg padler på alt det jeg makter, men land kommer nærmere og nærmere. Jeg legger inn racergiret og alle krefter som jeg har, men land kommer allikevell nærmere.... Det nytter ikke, uansett hva jeg gjør... Jeg havner mellom en stor stein som ligger litt ut og land, jeg får litt omløp i skallen og drar inn skegen. Tenker at jeg trenger ikke å slåss med den også. Får rettet kajakken mot vinden og kommer meg vekk fra land, bruker krefter som jeg ikke ante jeg hadde. Puster ut når jeg klarer å legge land bak meg og snille engler kobler tauelina fast i meg. I det jeg ser hva han gjør, uten å spørre meg først, kjenner jeg panikken prøve å legge seg som en kald hånd rundt hjertet. Jeg kjenner også på en takknemlighet for at jeg får hjelp. I mitt hode var det å bli tauet i bølger noe skummelt, men dette går helt fint. Jeg og mannen har mange ganger snakket om å øve på dette, men kom oss aldri så langt. Så moralen her er : Kom deg ut og øv!! Ikke bare snakk om det, gjør noe med det!! Denne gangen var det to erfarne padlere, som har tauet før, som koblet seg i hop med meg. Jeg var i de beste hender. 


En time padlet vi innover på dette viset, og jeg er glad for at slike flotte engler hjalp meg slik at jeg kom meg inn til land igjen. På bildene kan du se de flotte majestetiske fjellene som omkranser Steinfjorden. Jeg tok meg selv i, flere ganger, å bare sitte å se meg rundt og beundre disse flotte fjellene når vi padlet utover til skipet. På returen padlet jeg det jeg maktet og det ble lite tid til beundring av anturen, for de godt trenede karene gav ikke rom for noen slinger i valsen ;) Det var bare å padle på! *smile* Men en ting er sikkert, jeg skal tilbake hit. Hit skal jeg en flott sommerdag for å nyte den spektakulære naturen, jeg ble bergtatt av den ville naturen her ute!!

onsdag 20. januar 2016

Nydelige Lemmingvær

På søndag dro vi ilag med noen venner av oss til ett sted mellom Å og Skrolsvik, vi skulle padle ut til Lemmingvær. Nydelige Senja som har så mange flotte padleopplevelser på lur! Senja har alt, her er en liten bit Helgeland, litt vestland og mye av det ville Nord Norge. Jeg elsker de flotte dyre opplevelsene vi får med naturen så tett på, ingen båt trafikk som bråker eller skremmer vekk dyrene. 

Solen har vært borte siden slutten av november, to måneder uten sol merkes og vi er SÅ klare for at solen skal komme tilbake. Og det skjer i disse dager, jiippiii! Noen plasser kommer den før andre, pga hvordan terrenget og fjellene er plassert. Her vi bor ser vi den ca 28 januar, mens på øyene utenfor Senja ser de den allerede. Vi hadde ett håp om å få se sola når vi padlet ut mot Lemmingvær, selve hav-kryssingen over til øya er ca 2 km. På tur utover kom de samme ekle sidebølgene og vinden som jeg tippet i for 14 dager siden. Jeg fikk stein i magen og ble nervøs, men jeg kom meg over og i le i en vik ved Lemmingvær. Jeg ville bare ligge her og vente mens de andre padlet rundt øya, men det fikk jeg ikke lov til. Jeg ble tvunget til å være med rundt. Jeg var skikkelig redd i det vi la ut fra den trygge, rolige vika. Pulsen raste avgårde og jeg måtte trekke pusten dypt, flere ganger, for å klare å holde kontrollen. Gråten var ikke langt unna. Når vi la ut fra vika så padlet vi ett stykke mot bølgene og det gikk bedre. Etterhvert rundet vi ett nes og padlet inn mellom noen øyer, havet roet seg. Jeg kunne endelig slappe av, nyte turen og omgivelsene. 


Vi gikk i land på en fin sandstrand, en skikkelig snøbyge kom over oss så vi var snare med å komme oss i kajakkene igjen. Det så ikke lovende ut, ingen sol med slike byger. Vi padlet videre og kjente snart lysten på mat i magen og varm drikke. Vi fant en liten vik som vi gikk i land på, det var ingen fin plass, men nå hadde snøbygene gitt seg og vi kunne skimte litt blå himmel.


Så tittet solen frem og vi kunne endelig hilse den velkommen etter to måneders fravær. Det øyeblikket når du ser solen igjen, etter så lang tid, er magisk! Det blir fort kaldt på land, guffen vind og vi så snøbygene samlet seg ute i havet. Vi kom oss i kajakkene og padlet inn mot den rolige vika som vi startet turen rundt Lemmingvær fra. Da vi skulle krysse tilbake over det åpne havstrekket ble jeg igjen nervøs, men ikke like mye som når vi padlet utover. Det gikk mye bedre å padle tilbake, og jeg føler at jeg er kommet litt lengre med min vannskrekk. Det ble alt i alt en fin tur på ca 12 km, og det beste av alt var å kunne ønske sola velkommen tilbake. Om ikke lenge har vi lange lyse sommernetter og flotte padleopplevelser døgnet rundt. Gleder meg!!

mandag 4. januar 2016

Den som gir seg er en dritt!

Nydelig søndag, 8 kalde ute og vi har avtalt padletur for å se på hval. Vi skal avgårde ilag med 6 andre, reisemål Skaland på Senja. Allerede på tur utover ser vi hval inne i fjorden, jeg grugleder meg. Natta før sover jeg dårlig. Første gang ute på havet med hval og jeg er sikker på at den kommer til å spise meg ilag med silda. Vell fremme på Skaland kommer vi oss kjapt ut i kajakkene og legger nesen mot hvalene. Det er en nydelig dag.


Det er ikke ordentlig lyst når vi legger ut. Klarvær og flott natur, bare små krusninger på havet og vindstille. Vi koser oss ute blant hvalene, dette går jo greit tenker jeg. Prøver å knipse bilder, men kommer ikke nært nok. Etter en stund så blir dette kjedelig, vi setter kursen mot Lille og Store Færøya. Midt på fjorden kommer vinden, det blir bølger og jeg sliter med venstre armen min som ikke fungerer. Jeg biter tennene sammen og tenker "Den som gir seg er en dritt". Jeg padler på, selv om det går tregt. Mellom øyene legger vi oss til for en liten rast i kajakkene, vi skravler ivei og snakker om hvalknokkelen på Lille Færøya. Noen stikker for å se den, ett par av dem hadde ikke vært her ute før. Slenger med ett bilde fra da jeg var der ute i høst.


Når de andre kommer tilbake gjør vi oss klar til å krysse over mot fastlandet igjen. Jeg kjenner jeg gruer meg litt, vet at armen ikke fungerer optimalt og har padlet litt for lite kajakk i det siste. Føler meg ute av trening og vet det vil bli tungt. I det vi legger ut fra øyene kjenner jeg at vinden har økt i sundet, bølgene er blitt større og det er rotete hav. Ingen store, skikkelige dønning bølger som er lette å ta. Kun sånne krappe litt uregjerlige bølger, og noen vokser og bli store rett foran kajakken. Det begynner å gå hvitt rundt meg. Jeg kjenner en uro i kroppen, men er ikke redd. Jeg padler på, den som gir seg er en dritt.


50 meter fra land blir jeg overrasket av en krapp bølge, det eneste jeg rekker å tenke er at nå tipper jeg. Min store skrekk er å sitte fast, opp ned, i kajakken uten å komme meg løs. Jeg finner meg selv sittende opp ned, med ryggen presset bak mot bakdekket og oppdriften i vesten holder meg der. Jeg tenker fortvilt at jeg når ikke løkka der fremme, knærne kommer automatisk opp og trekket gir etter. Jeg stiger mot overflaten, jeg er fri. Iløpet av disse millisekund under vannet lå panikken i bakhodet, jeg klarte å holde den på armlengdes avstand og kom meg løs. Når jeg kommer opp har jeg mistet åren, en kamerat plukker den opp. Gubben og jeg tar en kameratredning og iløpet av noen få minutter er jeg oppe av vannet. Jeg får åren og fester trekket. Vi snur nesen mot land igjen, og jeg kjemper meg inn mot land. Det føles håpløst, det verker i armen og det ser ikke ut som at jeg rører meg av flekken i blåsten. Jeg kjenner at redselen kommer sigende, jeg kjenner jeg er på tur å stivne i kroppen av redsel og gråten presser på. En kompis spør hva det er og jeg klarer ikke å uttrykke meg. Jeg sier bare at det er så jævla tungt. Grei kompis som hiver seg rundt og skal ordne slepeline. Jeg sier til ham at det går vel ikke i slike bølger, jeg kjenner på redselen med å skulle bli satt fast i tau når det er vind og masse bølger. Redselen for å ikke ha kontroll selv bryter frem og jeg padler på mot land, den som gir seg er en dritt. Jeg avslår tilbud om hjelp og padler på mot land, tenker at jeg må prøve å slappe av i kroppen. Prøver å roe hodet, tar en og annen pustepause med åren hevet opp til skuldrene. Kjenner redselen ligger i bakhodet, prøver å skyve vekk at jeg er sliten og at armen verker. Så er jeg plutselig over det verste partiet, havet begynner å roe seg, hodet og kroppen klarer å slappe av. Vinden stilner idet vi nærmer oss land, nå er alt ok. Den som gir seg er en dritt!