mandag 4. januar 2016

Den som gir seg er en dritt!

Nydelig søndag, 8 kalde ute og vi har avtalt padletur for å se på hval. Vi skal avgårde ilag med 6 andre, reisemål Skaland på Senja. Allerede på tur utover ser vi hval inne i fjorden, jeg grugleder meg. Natta før sover jeg dårlig. Første gang ute på havet med hval og jeg er sikker på at den kommer til å spise meg ilag med silda. Vell fremme på Skaland kommer vi oss kjapt ut i kajakkene og legger nesen mot hvalene. Det er en nydelig dag.


Det er ikke ordentlig lyst når vi legger ut. Klarvær og flott natur, bare små krusninger på havet og vindstille. Vi koser oss ute blant hvalene, dette går jo greit tenker jeg. Prøver å knipse bilder, men kommer ikke nært nok. Etter en stund så blir dette kjedelig, vi setter kursen mot Lille og Store Færøya. Midt på fjorden kommer vinden, det blir bølger og jeg sliter med venstre armen min som ikke fungerer. Jeg biter tennene sammen og tenker "Den som gir seg er en dritt". Jeg padler på, selv om det går tregt. Mellom øyene legger vi oss til for en liten rast i kajakkene, vi skravler ivei og snakker om hvalknokkelen på Lille Færøya. Noen stikker for å se den, ett par av dem hadde ikke vært her ute før. Slenger med ett bilde fra da jeg var der ute i høst.


Når de andre kommer tilbake gjør vi oss klar til å krysse over mot fastlandet igjen. Jeg kjenner jeg gruer meg litt, vet at armen ikke fungerer optimalt og har padlet litt for lite kajakk i det siste. Føler meg ute av trening og vet det vil bli tungt. I det vi legger ut fra øyene kjenner jeg at vinden har økt i sundet, bølgene er blitt større og det er rotete hav. Ingen store, skikkelige dønning bølger som er lette å ta. Kun sånne krappe litt uregjerlige bølger, og noen vokser og bli store rett foran kajakken. Det begynner å gå hvitt rundt meg. Jeg kjenner en uro i kroppen, men er ikke redd. Jeg padler på, den som gir seg er en dritt.


50 meter fra land blir jeg overrasket av en krapp bølge, det eneste jeg rekker å tenke er at nå tipper jeg. Min store skrekk er å sitte fast, opp ned, i kajakken uten å komme meg løs. Jeg finner meg selv sittende opp ned, med ryggen presset bak mot bakdekket og oppdriften i vesten holder meg der. Jeg tenker fortvilt at jeg når ikke løkka der fremme, knærne kommer automatisk opp og trekket gir etter. Jeg stiger mot overflaten, jeg er fri. Iløpet av disse millisekund under vannet lå panikken i bakhodet, jeg klarte å holde den på armlengdes avstand og kom meg løs. Når jeg kommer opp har jeg mistet åren, en kamerat plukker den opp. Gubben og jeg tar en kameratredning og iløpet av noen få minutter er jeg oppe av vannet. Jeg får åren og fester trekket. Vi snur nesen mot land igjen, og jeg kjemper meg inn mot land. Det føles håpløst, det verker i armen og det ser ikke ut som at jeg rører meg av flekken i blåsten. Jeg kjenner at redselen kommer sigende, jeg kjenner jeg er på tur å stivne i kroppen av redsel og gråten presser på. En kompis spør hva det er og jeg klarer ikke å uttrykke meg. Jeg sier bare at det er så jævla tungt. Grei kompis som hiver seg rundt og skal ordne slepeline. Jeg sier til ham at det går vel ikke i slike bølger, jeg kjenner på redselen med å skulle bli satt fast i tau når det er vind og masse bølger. Redselen for å ikke ha kontroll selv bryter frem og jeg padler på mot land, den som gir seg er en dritt. Jeg avslår tilbud om hjelp og padler på mot land, tenker at jeg må prøve å slappe av i kroppen. Prøver å roe hodet, tar en og annen pustepause med åren hevet opp til skuldrene. Kjenner redselen ligger i bakhodet, prøver å skyve vekk at jeg er sliten og at armen verker. Så er jeg plutselig over det verste partiet, havet begynner å roe seg, hodet og kroppen klarer å slappe av. Vinden stilner idet vi nærmer oss land, nå er alt ok. Den som gir seg er en dritt! 

5 kommentarer:

  1. Gode opplevelser kan fort bli til noe helt annet. Og nå har du gjort deg noen erfaringer. Godt du var sammen med andre, og slikt sett kunne håndtere situasjonen. Synes du har opptrådt bra, ikke minst at du valgte å avslå hjelp når du allikevel hadde andre nært deg.
    Tror det er smart å komme seg ut på sjøen snarest mulig og få tilbake godfølelsen.....
    Jeg hadde sjøl to ufrivillige velt på samme tur sist vinter, jeg var alene, men det var ingen dramatikk. Allikevel gjorde jeg flere nyttige erfaringer. Erfaringer jeg tar med meg videre.
    Lykke til med enda flere turer og mange opplevelser. 😊

    SvarSlett
  2. Gode opplevelser kan fort bli til noe helt annet. Og nå har du gjort deg noen erfaringer. Godt du var sammen med andre, og slikt sett kunne håndtere situasjonen. Synes du har opptrådt bra, ikke minst at du valgte å avslå hjelp når du allikevel hadde andre nært deg.
    Tror det er smart å komme seg ut på sjøen snarest mulig og få tilbake godfølelsen.....
    Jeg hadde sjøl to ufrivillige velt på samme tur sist vinter, jeg var alene, men det var ingen dramatikk. Allikevel gjorde jeg flere nyttige erfaringer. Erfaringer jeg tar med meg videre.
    Lykke til med enda flere turer og mange opplevelser. 😊

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for oppmuntrende ord, er helt klart noen erfaringer rikere ;) Ut på sjøen skal jeg, må bare vente til den bitende kulden gir seg, -20 ute nå.

      Slett
  3. Fy søren du er ei super tøff dame!
    Riktig godt nytt år forresten. Jeg får lengtende øyne når jeg ser bildene dine på sjøen men for en opplevelse du hadde. Godt at det hele gikk bra og at du fikk hjelp. Jeg har kjent på redsel selv når jeg har vært ute i skog og mat og "satte meg fast" på en fjellknaus. Kom meg ikke ned og var ute alene. Fikk litt panikk kan man si men klarte å roe meg ned såpass at jeg fikk litt logikk i tankegangen til slutt. Så omsider kom jeg meg helskinnet ned med bare noen skrubbsår.
    Skjønner at ute på sjøen kan det fort bli mye værre. Synes du er tøff.
    Ha en fin dag. Hilsen Eline

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, føler meg ikke tøff. Kjenner meg godt igjen i det du skriver om logikk, fy søren det er vanskelig å tenke logisk når panikken tar tak! Jeg vet at jeg må jobbe med dette, jeg vet at jeg kommer opp i flere slike situasjoner. Bare håper at logikken klarer å ta mer og mer plass etterhvert. Ting må jo bli lettere? Håper jeg iallefall ;)

      Slett