fredag 11. mars 2016

Når ting itte vart som de sku'

Søndag 21 februar, overskyet og litt vind. Ser at sjøen går litt hvit ute på Gisundet når vi kjører på Silsand. Tenker med meg selv at vi skal jo på andre siden av Senja, det blir sikkert bra. Skyver tankene om høye bølger og vind unna, nekter å la de få plass. Kjenner at det er en liten klump i magen, men prøver å overse den. Målet for turen er Steinfjorden, det er ingen idyllisk plass og bærer sitt navn med rette. Her er det bare en fin strand og den starter vi fra. Plassen er ikke idyllisk, men utrolig fascinerende. Store steiner ligger langs land og høye fjell omkranser fjorden.
Målet for turen er vraket av Kingston Aquamarine, en fiskebåt som gikk på grunn på vestsiden av Steinfjorden i 1954. Jeg har lenge hatt lyst til å padle ut til vraket og grugledet meg til turen.


Vi kommer oss i kajakkene og vinden begynner å blåse opp i det vi padler utover Steinfjorden. Med vinden i ryggen får vi god fart utover, det kjennes nesten ut som at jeg får litt små surf på kajakken på bølgetoppene. Gutta leker seg i bølgene langs land, og jeg føler meg veldig komfortabel. Kjenner ikke redsel eller uro, padler bare rolig utover for å ikke miste gutta av syne. Så deilig å bare kunne padle uten at angsten skal være med på turen!! Det verste som kan skje hvis jeg tipper er jo bare at jeg blir litt våt. Ja, det er iallefall det jeg prøver å lure meg selv til å tro ;0) 

Når vi nærmet oss vraket gikk jeg iland ved ett av naustene der ute. Det er litt ekkelt å komme seg iland ved vraket, spesielt slik som vinden var denne dagen. Båt vraket er jo egentlig søppel, men det ligger der ute som ett monument over de norske fiskerne som forliste her ute. Jeg synes det er litt tøft.


Det blir en liten rast og påfyll av energi før vi snur nesen tilbake mot stranden innerst i Steinfjorden. Vinden har blitt ganske sterk og jeg uttrykker bekymring for om jeg blir å klare å padle hele veien tilbake i denne motvinden. De andre backer meg opp og sier at det kommer til å gå så fint. Jeg mitt naut tror på dem... Og klatrer i kajakken, klar til å padle innover. Vi padler ikke lange biten før jeg oppdager at land nærmer seg, og før land er det store steiner som sjøen vasker opp og over. Jeg padler på alt det jeg makter, men land kommer nærmere og nærmere. Jeg legger inn racergiret og alle krefter som jeg har, men land kommer allikevell nærmere.... Det nytter ikke, uansett hva jeg gjør... Jeg havner mellom en stor stein som ligger litt ut og land, jeg får litt omløp i skallen og drar inn skegen. Tenker at jeg trenger ikke å slåss med den også. Får rettet kajakken mot vinden og kommer meg vekk fra land, bruker krefter som jeg ikke ante jeg hadde. Puster ut når jeg klarer å legge land bak meg og snille engler kobler tauelina fast i meg. I det jeg ser hva han gjør, uten å spørre meg først, kjenner jeg panikken prøve å legge seg som en kald hånd rundt hjertet. Jeg kjenner også på en takknemlighet for at jeg får hjelp. I mitt hode var det å bli tauet i bølger noe skummelt, men dette går helt fint. Jeg og mannen har mange ganger snakket om å øve på dette, men kom oss aldri så langt. Så moralen her er : Kom deg ut og øv!! Ikke bare snakk om det, gjør noe med det!! Denne gangen var det to erfarne padlere, som har tauet før, som koblet seg i hop med meg. Jeg var i de beste hender. 


En time padlet vi innover på dette viset, og jeg er glad for at slike flotte engler hjalp meg slik at jeg kom meg inn til land igjen. På bildene kan du se de flotte majestetiske fjellene som omkranser Steinfjorden. Jeg tok meg selv i, flere ganger, å bare sitte å se meg rundt og beundre disse flotte fjellene når vi padlet utover til skipet. På returen padlet jeg det jeg maktet og det ble lite tid til beundring av anturen, for de godt trenede karene gav ikke rom for noen slinger i valsen ;) Det var bare å padle på! *smile* Men en ting er sikkert, jeg skal tilbake hit. Hit skal jeg en flott sommerdag for å nyte den spektakulære naturen, jeg ble bergtatt av den ville naturen her ute!!

3 kommentarer:

  1. Flott historie som også gir rom for ettertanke. Engler finnes det overalt og særlig padlere. Jeg ønsker meg flere bilder, btw nydelige bilder av fjellene dere har.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er så glad i padle englene mine som gjør så mye bra for meg, de pusher og hjelper alt etter hva jeg trenger. Det er godt å ha slike karer rundt seg. Så koselig at du liker bildene mine, flere bilder skal bli :0)

      Slett